Nasjonalgalleriet ble reist som del av den norske nasjonsbyggingen, med kunsten som en sentral del av forestillingen om en nasjonal kultur. Da Nasjonalgalleriet stengte i 2019, forlot samlingen bygningen. Siden har de historiske salene stått uten kunsten de ble skapt for å vise.
Munch-rommet uten Munch. Skulptursalene uten skulpturer. Overlyssalene uten maleriene som gjennom generasjoner definerte dem. For en kort periode blir Nasjonalgalleriet selv utstillingen.
BARE oppstår i overgangen mellom det Nasjonalgalleriet var og det det skal bli. Utstillingen markerer et historisk skifte mellom fortid og fremtid – et øyeblikk der én institusjonell tilstand er avsluttet, mens en ny ennå ikke har tatt form.
Ingen nye kunstverk tilføres. I stedet trer selve bygningen frem: arkitekturen, dagslyset, materialene, akustikken og sporene etter mer enn et århundre med kunst og publikum. Tomheten er innholdet.
Rommene bærer fortsatt en materiell og kulturell hukommelse – i parketten, overlyset, proporsjonene og i forestillingene om verkene som en gang befant seg der. Under omvisningene inviteres kunstnere og andre med et personlig forhold til Nasjonalgalleriet til å fortelle om møter med huset og verk de husker. Ingen reproduksjoner vises.
Bildene oppstår i hodet til publikum. De besøkende får en enkel, hvit papirdrakt og blir en del av utstillingen.
BARE har et kunsthistorisk slektskap med Ilya og Emilia Kabakovs The Empty Museum (1993). Kabakov skapte et klassisk museumsrom der maleriene manglet. Lyset som skulle ha belyst dem sto igjen, mens Bachs Passacaglia fylte rommet. Fraværet rettet oppmerksomheten mot museet selv – arkitekturen, forventningen og forestillingen om kunsten som skulle ha vært der.
I BARE er situasjonen ikke konstruert. Den er virkelig.
Nasjonalgalleriet befinner seg i et faktisk historisk mellomrom. Samlingen har forlatt bygningen. Det som skal komme, har ennå ikke tatt form.
Det gjør BARE til en utstilling som bare kan eksistere i denne korte overgangsfasen. Når kunsten igjen inntar salene, opphører betingelsene som gjør den mulig.
BARE – konsept og kuratering: Lars Ø Ramberg, kunstnerisk leder for Nasjonalgalleriet.