Betongkolossen fra 1969 skal pusses fullstendig opp
De åtte etasjene skal stå ferdig til innflytting om drøyt halvannet år.
Tullin i teknologiutviklingen
Det startet med en stor industriutstilling på Tullinløkka i 1883, og siden har innovasjon stått i høysetet på Tullin. Nå er det klart for nye norske industrieventyr – midt i Oslo, midt i teknologiutviklingen, midt i et mangfoldig bymiljø, fritt for ensretting og konformitet, fullt av skaperkraft og verdiskapende virksomhet.
Om du som en moderne askeladd har vandret nedover Pilestredet det siste året, så har du sikkert opplevd en hektisk byggeaktivitet på begge sider av veien. Gamle bygg rehabiliteres og nye praktbygg oppføres i raskt tempo. Alt dette for å klargjøre Tullin til å bli et av Norges tyngdepunkter for innovasjon og teknologikompetanse.
Rebellenes høyborg
Like ved St. Olavs plass rehabiliteres Telenors gamle hovedkontorer i Universitetsgata 2 til Rebel – et teknologisk samlingspunkt, midt i Oslo. 17 etasjer skal fylles opp med kontorer, eventarenaer og sosiale møteplasser. Rebel skal gjøre for teknologien det Litteraturhuset har gjort for litteraturen; et samlingspunkt for kunnskapshungrige som skal bidra til norsk IT-utvikling. Totalt vil 1500 IT-hoder skape eventyr under samme tak, på jakt etter de høyteknologiske løsningene som bidrar til å utvikle samfunnet.
Rebel ligger i Telenors gamle hovedkvarter ved St. Olavs plass Grunnsteinen er den norske delings- og open source-kulturen. Rebel blir Teknologihuset 2.0. Ambisjonen til Rebel er å gjøre Norge til verdensledende innen IT og tech. Og det skjer på historisk grunn. Det var nemlig i Universitetsgata 2 at Televerket i sin tid la grunnlaget for det norske teleeventyret. Automatiserte telefontjenester til utlandet, OLT-nettverk, GSM. I Universitetsgata 2 stod faktisk verdens største basestasjon for mobiltelefoni tidlig på 1990-tallet. Og nyttårsaften 1999 var bygget førsteskanse da Norge skulle bekjempe Y2K-trusselen som aldri kom.
Et historisk utstillingsvindu
Men innovasjonshistorien på Tullin går altså enda lenger tilbake. Den norske industri- og kunstutstillingen på Tullinløkka sommeren 1883 hadde som formål å vise fram alle de tekniske nyvinningene den unge og optimistiske industrinasjonen Norge hadde å vise fram på denne tiden. Det ble bygd en utstillingslandsby midt på Tullinløkka, hvor 2245 utstillere stolt kunne vise fram sine produkter til over 250.000 besøkende. Her kunne man beskue alt fra store jernbanevogner til små håndsydde sko, gjerne plassert i fantasifulle, arkitekttegnede montre.
Utstillingslandsbyen pÃ¥ Tullinløkka i 1883. Foto: Ludwik Szacinski de Ravics / Oslo Museum Gullmedaljen gikk til J.A. Jensen og Dahl for sine dampmaskiner for sagbruket. Bedriften var på denne tiden en foregangsbedrift som solgte sine maskiner til hele Europa. Vi både fant og oppfant, den gangen også!
Et innovasjonstyngdepunkt vokser fram
Og det er nettopp foregangsbedriftene som atter igjen skal gjøre Tullin til et utstillingsvindu for teknologiske løsninger. Ideer som fødes på Tullin for så å bli sendt ut i den store verden. I tillegg til alle de innovative bedriftene som allerede sitter på Epicenter og rebellene som neste år logger inn i Rebel, har selskaper som Simula Research Laboratory og Knowit meldt sin ankomst. Og midt i denne teknomiksen ligger OsloMet der nye teknohoder utdannes.
Tullin er en selvsagt destinasjon for virksomheter som enten står i front i den teknologiske utviklingen eller er i digital endring og ønsker å være tett på kunnskapen og kompetansen som trengs.
Tech i det offentlige rom
Teknologien er ikke bare tilstede i kontorene på Tullin. Teknologien er synlig i uterommene også. I passasjen gjennom Tullinkvartalet avdukes i disse dager den teknologiske kunstinstallasjonen Tullinlyset som inspirert av nordlyset og norske elver guider besøkende gjennom Oslos nye myldreplass til sosiale treffpunkter på restauranter, caféer og butikker.
Tullinpassasjen med Tullinlyset Skrevet av: 23.11.2020
Flere artikler
Effektiv levering høyt og lavt tross trengsel og tett trafikk
Glasopor skumglass har på grunn av sine egenskaper blitt brukt i det utfordrende prosjektet Universitetsgata 7-9. Bruksområder har vært avrettingsmasse til innvendige ...
Viksjø-perlen på St. Olavs plass
En av de aller mest markante bygningene pÃ¥ Tullin er St. Olavs plass 5. Den ikoniske modernistbygningen i naturbetong, med sin triangulære form og rasterfasader, stÃ...