Sommerhilsen fra en stolt Tulliner
En ganske blid og stolt Tulliner dagen Savoy Hotel åpnet og byen fikk sin Café Watt.
Sommerhilsen fra en stolt Tulliner
Dato: 26. juni 2026
Det er noe eget med Tullin akkurat nå. Sommeren har gitt nytt liv til kvartalene, til fortauene, bakgårdene. Stopper du opp på St. Olavs plass en tidlig morgen, kan du nesten kjenne det: Energien er til å ta og føle på.
For fem år siden var «Tullin» knapt et navn. I dag står det på kartene. Det var ikke et byrådsvedtak som bestemte det. Det er noe vi har gjort sammen - alle vi som bygger, driver, jobber, bor og lever her. Mennesker skaper steder. Og dere har skapt dette. Og fortsetter å bygge det.
Så denne sommerhilsenen er egentlig en liten takk.
Takk til restaurantene og kafeene som får hjørnene til å lukte av morgen, og av kveld. Til vinbarene og møteplassene der en samtale kan vare en time for lenge. Til kontorene der kloke hoder holder på med ting de fleste av oss ikke helt forstår, men er stolte av likevel. Til scenene og galleriene som gir byen et sted å kjenne noe ekte. Til forelesningssalene på Domus Juridica, fulle av studenter som ennå ikke vet hvor gode de skal bli. Til bakgårdene som holder på hemmelighetene sine, og de som syder av liv til langt på natt. Til bygårdene som sto her lenge før noen av oss, og som blir stående lenge etter. Til de unike butikkene og konseptene, som skaper et miljø der folk kommer tilbake gang etter gang.
Dette er Oslos nye sentrum for kunnskap og kultur. Men det er ikke bygningene som gjør det. Det er alle dere. Folka.
Jeg har begynt å kalle meg en stolt Tulliner. Det høres kanskje litt pussig ut; “Tulliner” (og jeg har tidligere fleipa og kalt meg sjefs-Tulling). Men, vi har jo allerede skrevet og kommunisert «Ich bin ein Tulliner», med klar referanse til en annen svært spennende kulturby i Europa. Jeg har kommet til at det er noe av det fineste med Tullin er at her tar vi kunnskap og kultur på dypeste alvor. Men, vi tar oss selv litt mindre alvorlig. Det gir området en varme og sjel du ikke finner overalt i denne flotte byen.
Så her er det jeg egentlig vil si, før sommeren tar oss: spør noen deg hvor du hører til i sommer — si Tullin. Si det med et lite glimt. Og kjenner du på den samme stoltheten som meg, så er du hjertelig velkommen til å si som meg at du er: Stolt Tulliner.
Til høsten åpner Nasjonalgalleriet så smått dørene. Vi har mer på gang, for alle stolte Tullinere. Inntil da: ha en riktig god sommer. Vi sees kanskje rundt om før den tid, i deilige sommer-Oslo?
Stolt hilsen fra Tullin,
Øystein — Stolt Tulliner