Byens og begivenhetenes sentrum

Ta turen til området mellom Universitetet og Ullevålsveien og opplev en bydel i forandring! Nye bygninger som Domus Juridica og Tullinkvartalet i Universitetsgata 7 skyter i været, mens eldre, ærverdige bygg som gamle Televerket i Universitetsgata 2 og St. Olavs plass 5 rehabiliteres. Det vokser på Tullin, en mangfoldig bydel midt i Oslo med treffpunkter for både beboere, besøkende og bedrifter.

For det er ikke en hvilken som helst bydel det nå blåses nytt liv i. Tullin byr på klassiske murgårdskvartaler fra Kristianias tidlige ekspansjonsperiode i kombinasjon med modernistiske klassikere fra etterkrigstiden og spennende samtidsarkitektur, som drar linjene videre inn i fremtiden. Tullin er hjem til etablerte Oslo-institusjoner innen restaurant og uteliv, som Katla, Tekehtopa, EIK, Happolati, Izakaya og Fuglen, samtidig som nye treffpunkter som Din Deli i Tullinkvartalet stadig popper opp. Bydelen huser også kreative byråer, anerkjente advokatfirmaer og innovative IT-firmaer - og næringslivet vokser. Og så har vi sjarmører som Tronsmo, som den amerikanske beatpoeten Allen Ginsberg omtalte som verdens beste bokhandel. Historikken, beliggenheten og potensialet gjør at Tullin trekker til seg stadig flere.

Med akademia som grunnstein

Siden byen ekspanderte vestover på 1850-tallet har Tullin vært et midtpunkt i Oslo på mange måter, ikke minst når det gjelder utdanning. I dag ligger flere av landets aller viktigste utdanningsinstitusjoner på Tullin. I Kristian Augusts gate har jusstudentene fått et flunkende nytt praktbygg i Domus Juridica. Langs Pilestredet ligger det største campuset til OsloMet, hvor blant mange av fremtidens designspirer, journalister og IT- og teknologihelter utdannes. Tullin har vært et episenter for norsk utdanningshistorie lenge.

Akademia var med på å starte utviklingen på Tullin i 1852, da Universitetet i Oslo fikk sine nye praktbygg etter å ha flyttet rundt i midlertidige, leide lokaler siden etableringen i 1811. Endelig kunne datidens klokeste hoder uteksamineres fra et eget universitetsbygg, midt mellom Slottet og Stortingsbygningen, i et universitetskompleks som var en europeisk storby verdig.

En bydel for fest og feiring

Beliggenheten midt i Kristiania gjorde Tullin til et selvsagt åsted for store feiringer og politiske demonstrasjoner fra slutten av 1800-tallet. Og feiringer var det mange av.

Tullinløkka var lenge endested for byens 17. mai-tog. I 1896 ble det avholdt en storstilt markering på Tullinløkka da Fridtjof Nansen kom hjem fra den aller første Fram-ferden. Plassen var åsted for de store politiske demonstrasjoner og masser av folk møtte opp for å høre kjente personligheter som Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hamsun og samme Nansen holde sine ildtaler her rundt århundreskiftet 1900. 17. mai 1914 gikk det aller første felles barnetoget for osloskolene fra Ankertorvet til nettopp Tullinløkka.

Så viktig var Tullinløkka for byen og landet, at Oslos store byplanlegger i mellomkrigstiden, Harald Hals, i et innlegg i tidsskriftet St. Hallvard i 1928 ikke bare omtalte plassen som byens hjerte, men som selve nasjonens hjerte. Samtidig lanserte han en storslått plan der plassen skulle ombygges til Forum Populi (“vår folkelige møteplass”); et storslått nyklassisistisk torg med et nedsunket amfi i midten som skulle bli flaggtogenes, demonstrasjonenes og folketalernes område.

Tullin realiserer sitt potensiale

Disse planene ble aldri realiserte, og i stedet ble Tullinløkka liggende som byens glemte praktplass i flere tiår, som parkeringsplass og åsted for et utall midlertidige løsninger og urealiserte byggeplaner. Helt til i dag.

Flere foretak, flere folk. Mer grønt, mindre asfalt. Mer sosialt (snart!), mer sjarm. Høyere aktivitet, høyere attraktivitet. Tullin vokser!

Skrevet av: Dan Kopf Pedersen 27.11.2020

Byens og begivenhetenes sentrum

Flere artikler

Betongkolossen fra 1969 skal pusses fullstendig opp

Effektiv levering høyt og lavt tross trengsel og tett trafikk

Viksjø-perlen på St. Olavs plass